mandag, juli 31, 2006

Moralsk Aritmetikk

Folk har gjerne en forståelig tendens til å ha mer sympati med de svake enn de sterke. Det er egentlig noe som er veldig beundringsverdig og som bør oppmuntres. De svake blir ofte utnyttet av de sterke og det kan derfor være et utslag av nestekjærlighet å ta de svakes parti.

Problemet er når man begynner å si at i en konflikt må de svake ha rett fordi de er svake. Tilsvarende må den sterke, på grunn av sin styrke, ta feil. Eksempelvis så hører man ofte at i Midt-Østen er det en kamp mellom en velsmurt, overmektig israelsk krigsmaskineri mot arabere med steiner og primitive raketter. Flere arabere enn israelere dør. Konklusjonen man da bør trekke, mener man, er at Israel er aggressoren og araberne ofre. Nå vil jeg være forsiktig, for som tidligere sagt støtter jeg ikke Israels krigføring i Libanon fordi den antagelig vil gjøre situasjonen verre enn den er. Men det er faktisk Hizbollah som er aggressoren i dette tilfellet, og ikke Israel. Det er Hizbollah som må ta på sine skuldre det moralske ansvaret i denne situasjon. Hvis David sparker Goliat på skinneleggen, er det ikke Goliat sin feil at David får bank etterpå. (Her antar vi at David har glemt slynga si lenge) Israel har faktisk rett til å forsvare seg, selv om det de gjør nå ikke virker spesielt klokt.

På samme måte kan man jo minne folk på at Israel faktisk trakk seg ut fra Gaza for ikke så lenge siden og tvang de jødiske bosetterne der til å flytte på seg. Dette ble da sett som et fremskritt, og et mulig skritt mot en løsning på Vestbredden. Når Gaza da blir brukt som base for Hamas -det palestinske regjeringspartiet! sine rakettangrep og kidnapping av israelere, er det ikke Israel som er aggressor og bærer det moralske ansvaret. Det er Hamas. De svakeste har ikke alltid rett.

Bilder som lyver

For enkelte har det gått sport i å vise frem bilder av døde libanesiske barn for å fremstille Israel som den store stygge ulven i Midt-Østen. Problemet er at man kunne like gjerne vist en annen serie med bilder. Som denne for eksempel:

Her blir arabiske barn oppdratt til et liv i fred med sine naboer:






Og her ser man resultatet:








Denne fremstilling er like "sann" som den andre har lagt ut på nettet. Den forteller blant annet at også israelerne kan være ofre. Men for å forstå hele sannheten så man se alle bildene. I tillegg må man gjerne lese litt historie og ikke bare spille på følelser.

fredag, juli 28, 2006

Dagbladet og nazisme

Dagbladet slutter aldri å underholde. Nå er de opprørt over å ha blitt sammenlignet med en nazi-avis etter å sammenlignet Olmert med en Auschwitz-kommandant. Jeg har tidligere sagt hva jeg mener om å sammenligne Israel med Nazi-Tyskland.

Med i denne saken er det så mange ironier at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne: Ville en nazi-avis sammenlignet jøder med nazister? Ser Dagbladet, en i navnet liberal avis, virkelig ikke de anti-semittiske innslaget i denne karikaturen? Hvorfor er det ingen på venstre-sida som fordømmer denne karikaturen, når Muhammed-karikaturene var så forkastelige? Hvorfor har høyresida glemt hvor opptatt de var av ytringsfrihet tidlegere? Hvorfor går ikke jødene i tog og brenner norske flagg nå, slik mange muslimer brente danske flagg tidligere? Jeg bare spør, jeg....

Personlig synes jeg karikaturen var smakløs og antisemittisk. Allikevel: Ytringsfrihet er ytringsfrihet. Det finnes ikke noe men.

onsdag, juli 26, 2006

Hizbollah er med i Israels regjering!

Ja, i alle fall ifølge Dagbladet. Der står det nemlig følgende:

Den israelske koalisjonsregjeringen som har to medlemmer fra Hizbollah, har under hele konflikten uttrykt at de ønsker våpenhvile med Israel etterfulgt av fredsforhandlinger.


Ikke bare er Hizbollah med i Israels regjering, den israelske regjering vil ha våpenhvile med Israel.... Jaja, det er bra å se at koalisjonsregjeringer for tiden ikke fungerer bedre i Israel enn i Norge.

Oppdatering: Nå har Dagbladet desverre rettet det som var en morsom trykkleif. Jaja.

Høyresidas sjel -derfor er jeg konservativ

Mihoe har nå oppe et godt og velskrevet forsvar av venstresidas syn på personlig ansvar. Dette er en debatt som mange på høyresida har skrevet mye om, så det er godt a høre fra den andre siden.

Jeg vil hevde at skillet mellom venstre og høyre ligger dypere enn synet på personlig ansvar. Med fare for å bli beskyldt for å være psykoanalytisk: Det ligger dypere enn det. For å forenkle litt så tror venstresida på det som engelsk kalles "the perfectability of man." Altså at under ideelle forhold, vil menneskene ikke bedrive med ting som narkotika, kriminalitet osv. Når det går utfor med mennesker, er det en konsekvens av, som Mihoe skriver "en traumatisk oppvekst eller vonde livsopplevelser."

Jeg er konservativ blant annet fordi jeg ikke tror at menneskets natur er foranderlig. Uansett hvor bra samfunnet fungerer, vil noen folk gjøre feil, skade andre mennesker og seg selv. Det er ikke på grunn av samfunnet, men fordi det ligger i menneskets natur, og det ligger latent hos alle.

Det er nettopp derfor personlig ansvar er så viktig. Man kan ikke regulere bort menneskehetens svakheter. Men man kan la folk velge. Og frihet betyr også frihet til å feile.

mandag, juli 24, 2006

I Norge går også pakistanere i tog


Det er mye debatt i Norge om innvandring og eventuell mangel på integrering. Da kan man jo påpeke at Norge tross alt har gjort en mye bedre jobb enn f.eks Sverige og en del andre europeiske land. Det er flere grunner til dette.

Det er god økonomi i Norge og lav arbeidsledighet, også for innvandrere sett i forhold til andre land. Vi har også hatt en relativ restriktiv innvandringspolitikk så vi har ikke tatt inn så mange at vi har gettoer. Vi har ikke tatt mer enn vi kan svelge for å si det sånn.

Men det som gjør meg mest optimistisk på lang sikt er faktisk norsk nasjonalisme. Det vestlige landet som har lykkes best med innvandringen, USA, er også et land der skolebarn må avsi the pledge of allegiance hver morgen man ikke er redd for å vifte med flagget. Det er en inkluderende nasjonalisme som får innvandrerne til å føle seg amerikanske. Nå har vi riktignok ingen troskapsed i Norge, men vi har 17. mai og nå blir det (nesten) helt akseptert at 17. mai er en feiring der alle kan delta uansett opprinnelse. Vi har ennå et stykke å gå men det er grunn til optimisme. I så måte kunne det også være lurt å ta frem Eero Ollis forslag om seremoni for nye statsborgere på 17. mai.

Vi har allerede de økonomiske forutsetningene. En inkluderende nasjonalisme vil kunne fullføre verket og sørge for enda bedre integrering i fremtiden.

Oppdatering: Nå handler politikerne faktisk for en gangs skyld raskere enn jeg klarer å følge med. Hvis det gjøres riktig, kan dette bli riktig bra.

søndag, juli 23, 2006

Hvem bryr seg om folkeretten?


Ser i Dagbladet at Jan Egeland mener at Israels krigføring strider mot folkeretten. Jeg er litt usikker på om det stemmer, men det er godt mulig. Problemet at folkeretten i praksis betyr ingenting. Desverre.

Jammen, sier dere, vi har jo FN og Haag osv.? Av verdens stormakter så er det ingen som bryr seg nevneverdig. Hverken USA, Russland, Kina eller for den saks skyld noen andre store land bekymrer seg nevneverdig for folkeretten når det ikke passer seg sånn for dem. Grunnen er selvfølgelig at det ikke finnes noen domstol eller politi som kan straffe dem og da blir folkerett bare ord på papir.

Det er faktisk bare i noen få veldig spesielle tilfeller folkeretten har noen effekt. Det ene er hvis man vil inn i EU, som f.eks Serbia, Kroatia og Tyrkia. All ære til EU for det. Det andre er som en slags moralsk standard for opinionsdannelse. Det er mulig jeg undervurderer effekten av det siste, men jeg tror faktisk at folk flest ville vært like mye imot tortur, folkemord og angrep på sivile selv om vi ikke hadde noen folkerett per se.

Ellers er det tydelig at makta rår og det som legger retningslinjene internasjonalt er makt og ikke paragrafer. Enn så lenge.

lørdag, juli 22, 2006

Hva skal man gjøre med Hizbollah?

Problemet med situasjonen i Midt-Østen nå er at det ikke finnes noen gode løsninger. Det Israel gjør nå ser ikke ut til å virke. En internasjonal styrke, som hverken Hizbollah eller Israel vil akseptere, vil neppe bli mer effektiv enn UNIFIL som har vært der i årevis og bare latt Hizbollah bli mektigere og bedre utstyrt. Grunnen er selvfølgelig at mange vil gjerne sende en fredsbevarende styrke til Libanon men få er villig til å tvinge Hizbollah til å legge fra seg våpnene. Et tredje alternativ er å få den libanesiske hæren til å avvæpne dem, men da risikerer man å starte en ny borgerkrig.
Da gjenstår det en politisk løsning, men det har Hizbollah ikke interesse av for da vil de miste mye makt. Min spådom er da: Så lenge Syria og Iran fortsetter å støtte opp om Hizbollah, kommer det ikke til å bli noen løsning. Hizbollah vil overleve dette, og kanskje komme styrket ut av det politisk sett. Det vil igjen føre til en ny konflikt senere, enten med Israel eller med den halvdelen som ikke er shia-muslimsk.
Hvordan kan man da få slutt på syrisk og iransk støtte til Hizbollah? Det vet faktisk ingen.

Dragnis dårskap

Det er sjeldent man leser blogginnlegg som ved ren dumskap inspirerer deg til å lage egen blogg for å kommentere. Men det har altså dragni.no gjort. Så her kommer ett par kjappe kommentarer.


Først vil jeg si at jeg ikke støtter Israels krigføring i Libanon, blant annet fordi den virker mot sin hensikt.

MEN:
1) Når man sammenligner Israel med Nazi-Tyskland er det tydelig at man har mistet alt politisk og moralsk gangsyn. Israel prøver ikke å okkupere Libanon for å få Lebensraum, de prøver å eliminere en væpnet milits som driver med terror. Jeg er ikke enig med måten de gjør det på, men de har absolutt ikke samme hensikt som nazistene hadde. Det å sammenligne sivile tap i Libanon med de som ble drept av Gestapo i Norge er historieløst, for å ikke si menigsløst.

2) De har eller ikke samme metode. Israel gjør alt de kan for å knuse Hizbollah, men de dreper ikke sivile bare for å drepe sivile. De sivile som har dødd, ble drept i angrep mot Hizbollah. Det har også noe med at både Hizbollah og Hamas har en tendens til å bruke boligstrøk som oppskytningsplattform for raketter mot Israel. (Og i motsetning til Isreal sikter de faktisk først og fremst på sivile mål.)

I tillegg så er det utrolig at de ikke skjønner at de skader sin egen sak ved å sammenligne Israel med Hitler. Har man sammenlignet med Hitler taper man som regel debatten. Absurditet vinner ingen hearts and minds....

Forøvrig er dette et godt eksempel på Godwins lov.

Oppdatering: Han heter selvfølgelig Drægni og ikke Dragni. Beklager.

Min første post

Ja, nå er det min tur til å starte blogg, cirka ett århundre etter at alle har gjort det. Men hva kan man forvente av en som ikke fikk seg mobiltelefon før i januar 2006? Uansett, hvis dette fungerer som planlagt, blir det mye internasjonal politikk og muligens en del amerikansk politikk siden jeg studerer der for tiden.